Tenker du på å utveksle? DO IT!
Det er oppfordringen fra Katrine. Mye har endret seg etter at hun dro til Mexico for tre måneder siden
16.12.2009 · Katrine Rasdal
Da var det altså gått 3 måneder her i Mexico, og det føles rart å ikke ha sett Norge på så lenge. Selv om det er vanskelig å være vekke fra venner, familie og det man er veldig trygg å at man har hjemme, har denne opplevelsen til nå (for min del) definitivt vært verdt det. Ikke fordi jeg har stått opp med et smil om munnen hver dag (tro meg, det har jeg ikke), men fordi jeg har opplevd så mye.
Ting er ikke alltid bare lett når man kommer til et nytt land, uten venner, til en helt ny familie for å starte på nytt med blanke ark. Man må finne seg selv i en ganske vanskelig situasjon, og det har vært veldig vanskelig til tider. Jeg husker første skoledag da en dame fulgte meg til klasserommet. Det eneste hun sa var: “Dette er Kati. Hun er ny, så ta godt vare på henne.” Jeg sto der, ganske stille og ante strengt tatt ikke hva jeg skulle gjøre og ikke minst hva jeg skulle si (kunne jo egentlig ikke si så mye). Og sånne ting er vanskelig.
Heldigvis er jeg i Mexico. Et land fylt av åpne mennesker som ikke er veldig redd for å slå av en prat med en vilt random person. Klassen var åpen, og ikke redd for å ta kontakt. Reyna var den første som presenterte seg, og samme uke dro klassen meg med ut om kveldene. Kunne dette skjedd i Norge?
Jeg har endret syn på veldig mange ting etter 3 måneder her. Man finner ut hva som faktisk er viktig i livet. Jeg bor hos en familie som har minimalt. Selv om de har lite, har de åpnet huset for meg, og det er jeg veldig glad for. De har tatt meg imot med åpne armer. Dette er første gang de er vertsfamilie, og jeg er glad jeg får være deres første utvekslingselev. Selv om de ikke har like mye penger som alle andre familier her, har vi det kjempekjekt sammen. Vi drar på turer, handler sammen og gjør ting sammen som en familie. Selvsagt var det rart for meg å få vite at: her vasker vi klærne for hånd. Det var kjempevanskelig i begynnelsen. I tillegg lever jeg uten mobil ettersom det ikke er mobilsignal her jeg bor. Vi har ingen form for varmt vann i huset, og klokken 5 om morningen er vannet iskaldt! Ting forandret seg ganske over natten, og det er ikke alltid like lett å innrette seg i et nytt hus med en helt ny familie.
Det er rart å tanke på at en dag skal jeg hjem igjen. Da skal jeg dra fra mange gode venner, herlige mennesker og ikke minst en utrolig familie. Man får venner for resten av livet, og en “ny famile”. Selvsagt vil aldri min familie her kunne erstatte dere der hjemme. Dette er bare for et år, men man knytter sterke bånd. Jeg har mange venner der hjemme jeg bare har kjent i 1 år, og jeg husker hvor vanskelig det var å si ha det. Det å få nye venner her har gått veldig bra. Jeg elsker jo skolen, og det er av den ene grunn at alle er så snille med meg. Men jeg kan innrømme at noen dager er det deilig å tenke på at jeg faktisk skal hjem igjen til mamma, pappa og mine søstre, for jeg savner dem virkelig.
For å være helt ærlig tror jeg alle der hjemme hadde hatt godt av å utveksle. Vi har så utrolig mye, og ofte tenker man ikke over alt man har. Jeg tror faktisk jeg har vært heldig med familien. Det at jeg faktisk har kommet til en familie som ikke har så mye, å se hvor lite penger betyr for dem. Vi har det kjempegøy sammen. Selv om de ikke kan reise på ferie eller kjøpe klar på “liverpool” eller “sears” går det helt fint. De er hvertfall en veldig lykkelig familie.
Helt til slutt vet jeg at noen av dere der hjemme har utvekslingsstudenter på skolen. Hvis du er en av dem, ta deg 2 minutter bare for å spørre hvordan hun eller han har det. Det koster deg utrolig lite, og det betyr veldig mye for utvekslingsstudenten. Tro meg! Jeg vet det.
Love from K
