Jeg har vært i USA i to måneder, og jeg stortrives. Det at jeg måtte vente en måned etter de fleste andre med å reise, har ikke satt en demper på opplevelser i det hele tatt. Jeg møtte min vertsfamilie fredag ettermiddag, våknet tidlig neste dag for å se min vertsmor Jan springe marathon, rett etterpå skiftet vi raskt i bilen på vei til et bryllup for niesen til Jan. Hele familien til Jan var der. De alle var så snille. De hadde alle problem med å si navnet mitt, så de kalte med “Mr.H“ eller “Number ten”, fordi jeg er en tiende AFS studenten Jan og min vertsfar Tim har.
Siden jeg kom i andre pulje startet jeg på skolen mandagen etter jeg kom. Skolen her i Amerika er ikke så vanskelig i forhold til skolen jeg går på i Norge. Det vanskeligste med skolen er å ha fysikk, kjemi og matte på engelsk, men når jeg ble vandt til å skrive, snakke og til og med tenke engelsk, er det ikke så vanskelig lenger. Lærerne her i USA er veldig vennlige. Ikke bare mot meg siden jeg er utvekslingsstudent, men også alle andre. De lærer oss ikke bare ting fra lærerboken, de tar frem private erfaringen fra deres liv og kobler det opp med det vi skal lære. Av og til hender det at læreren skifter spor og snakker om hvordan han klarte å kulekjøre ned en bakke med null skierfaring, når vi egentlig skulle snakke om hvordan vi regner fart til en båt som har motstrøm mot seg.
Hvor jeg bor, er en liten plass, med omtrent tre tusen innbyggere. Det at det er en liten plass er absolutt ikke noe negativt. Her er jeg en kjendis. Alle vet at jeg er den nye utvekslingsstudenten og ønsker å snakke og bli venn med meg. Jeg deler min kjendisstatus med to andre utvekslingsstudenter som bor her også, en gutt fra Finland og en jente fra Japan. De kom her en måned før meg (første pulje). De er begge veldig snille, så vi kommer godt overens.
Det at vi er en så liten skole, gjør det veldig enkelt å få være med på hvilken som helst sport. Du trenger ikke gå igjennom en opptaksprøve. Her som de fleste andre skoler er det Amerikansk fotball som er størst. I år er det siste året hovedtreneren trener fotballaget, siden han skal flytte. Det synes lokalbefolkningen er veldig trist, siden han har bygget opp laget de siste seks årene til et veldig godt lag. I fjor kom de nesten til statsfinalen, så i år vil de ære treneren med å vinne den. Det ser ut som de har en god sjanse for det i år, siden de har vunnet alle kampene så langt med over 40 poeng mer. De har også fått en god kicker i år, nemlig utvekslingsstudenten fra Finland. Jeg prøvde også å spille fotball, men fant ut at det var ikke noe for meg. I stedet springer jeg Cross Country. Det er å springe fem kilometer på åpen terreng med bakker, skarpe svinger og av og til gjørme. Det er veldig kjekt, og det har gått bra så langt.
Familien min er over all forventning. De tar seg tid til meg, spesielt i helgene, hvor vi reiser til nye steder. Hver fredag er det kinokveld, hvor jeg og Tim drar for å se de nyeste filmene. Lørdager drar vi og ser amerikansk fotball på universitetsnivå. Det er veldig kjekt. I går var jeg å så Northen Iowa spille homecoming game. De var veldig kjekt. Det var en parade tidligere på dagen, siden det var homecoming for dem. Forskjellige skoleklubber deltok i ett 30 minutters tog. De delte ut godteri og lilla t-skjorte(skolefargen) til kveldens fotballkamp. Jeg trodde jeg aldri skulle bli så interessert i Amerikansk fotball, men den kvelden gaula jeg for Panthers(navnet på skolelaget) sammen med femte tusen andre. Det låg an til at de skulle vinne, men det andre laget scoret bare seks sekunder igjen av kampen. Jeg ble overaskende lei meg, siden jeg ikke hadde hørt om laget før noen dager før kampen. Men ble veldig lei meg på deres vegner siden det var homecoming og alt. Selv om jeg gikk skuffende fra gårsdagen kamp, var det den beste dagen så langt for meg på mitt utvekslingsår. For vi avsluttet dagen med å besøkte et Haunted house for Halloween.
Det jeg ser mest frem til frem til jul er når jeg skal til Chicago og se en Broadway-musical med Tim, Jan og to av de fire døtrene deres, som jeg møter for første gang. Ser også frem til nye fotballkamper og forhåpentligvis tar vår skole oss til statsfinale i Amerikansk fotball. Finalen vil foregå I same arena som jeg var I går og siden det er så stort, vil de stenge skolen, butikker og alt. Fordi alle reiser opp for å se dem gruse det andre laget.
Dette er det jeg har opplevd så langt. Som du ser har jeg det aldri kjedelig!